ROXDADDY RECORDS Proudly Present: Johanne Vie – Don’t say Goodbye.
Vi starter opp 2017 med en ny, og veldig sterk låt, fra Johanne Vie. «Don’t say goodbye is a song from the heart of a mom, who lost her son in the war, and how she feels about loosing him too soon in life.»
Tekst/melodi: Johanne Vie
Arrangør: Jim Berget og Johanne Vie
Vokal /kor: Johanne Vie
Akustisk gitar: Johanne Vie
Elgitar: Jim Berget
Bass: Håkon Johannessen
slagverk: Rune Bryn
Produsent: Jim Berget, Flatcity Studio
Mastering: Wim Bult. Inlinemastering.
Downloading music is without a doubt the most popular form of purchase in the current music industry. Millions of people use iTunes, Spotify, Google Play, and other services to listen to their favorite artists and genres. Digital distribution is a relatively new phenomenon, however; for the majority of the music industry, fans and listeners purchased physical copies of music, from vinyl records to eight-tracks to cassette tapes to CDs. In fact, physical purchase of music is still a common option, and there are benefits to purchasing music in a physical form that digital copies can’t provide. Take a look at this list of just a few of these reasons.
SAFETY OF OWNERSHIP
When you buy a CD, you own a copy of the music you purchased, and as long as you don’t break it or lose it, that copy will be yours forever. With digital music, however, most companies don’t give you right of ownership, only listening rights, which means they can revoke it at any time. Furthermore, music stored on the cloud or on a computer is only good as long as the technology holds up, and any kind of failure means your music is gone for good.
SUPPORTING YOUR FAVORITE BANDS
When you buy a physical copy of your favorite band’s music, you are most likely ensuring they get paid. For most streaming sites, bands make very little off of each listen, and unless they are highly popular, these sites don’t guarantee them a living. Sites like iTunes are better, because you pay for each song, but because you can buy songs individually, albums are discounted as a whole. A physical copy, however, makes sure your band makes a good amount of profit for their work, and will keep them making your favorite songs for much longer.
Most people agree that physical copies of music actually are higher quality than digital forms of the same songs. This is because music in digital form is compressed, or blended together to make it smaller and easier to send. Music on CDs, however, is not, making it sound deeper and better. Vinyl takes this quality to another level, and often has even deeper sound than CDs, referred to as “fidelity”.
IT’S FUN TO COLLECT
Anyone who loves something gets enjoyment out of collecting different examples, and music is no exception. Digital music is just a list on a screen, but a shelf full of records or CDs shows visitors just how much you love music. Furthermore, having that physical collection on hand gives your guests insight into your taste, and may just spring up a fun conversation.
There are plenty of other pros to buying physical copies of music instead of digital, and these are only a few. However, there is no doubt that buying music in its physical form has benefits that digital can’t provide, and you may find yourself preferring that CD over the MP3 file at the end of the day.
Pegasus band hadde sin opprinnelse på Bingsfoss ungdomsskole på Sørumsand. Geir Olav Nicolaysen og Paul Tjærnås og Bjørnar Aronsen manglet en bassist. «Jeg kan spille bass», sa unge lovende Sven Kristiansen (Stenhammer) fra Frogner i Sørum. Han hadde ikke tatt i en bassgitar engang, men slik ble det.
Den første låten som ble innøvd var «Landevei», en norsk versjon av «country road».Men forøvrig ble det mye Elvis-låter i starten. Reportoaret utviklet seg med ferdighetene, eller var det omvendt 😉
Vi gjorde noen opptredener på skolen, og på klubbhus rundt i distriktet, og fikk raskt et godt navn, og vi var vel forholdsvis populære, i hvertfall i enkelte kretser.
Vi hadde noen syngedamer, hvorav Rita Erlandsen, og Anita Dragseth var de som gjorde seg mest bemerket. Felles for de alle var at de ble sammen med trommeslageren, og så sluttet de.
Av høydepunktene til Pegasus band kan det nevnes en opptreden på Raumerprisen i Høland, hvor bandet frenetisk spilte gitarboogie, med innøvde trinn, i beste shadows stil.
Her ser du tre entusiastiske 14-åringer som drømmer om å bli rockestjerner. Ørjan, Robert og Sven var de tre eneste igjenværende av de syv gutter og jenter som startet band etter gitarundervisning på Bingsfoss ungdomskole på Sørumsand i 1973.
De het Black Attention først, men endret navnet ganske raskt til Moonshiners av uvisse årsaker- Moonshiners øvde i kjelleren til Sven og Vigdis Kristiansen (Sven’s far og mor). På Bjerkemoen, mellom Frogner i Sørum, og Kløfta i Ullensaker. De øvde iherdig, og etter prinsippet om at jo mer lyd, desto bedre ble man til å spille. Etter lydnivået nede på gutterommet til Sven å dømme, var de verdensmestere i ung alder.
På utstyrsfronten var de vel beslått. Med 1 stk. VOX Combo med to 10″ eller 12″ høytalerelementer. 1 stk EKO gitar m/trykkknapper og et skt framus rød «solo»-gitar kjøpt for kr 300 av onkel på Raufoss. Bassgitaren var av ukjent merke, men med en meget forseggjort skulderrem i lær. Senere ble det innkjøpt et TELRAD anlegg med 2 x 12″ og 2 x 8″ høyt. og romklangfjær. Den første sangmikrofonen var av merke tandberg og kom fra T&B Hansen på Sørumsand.
En vinterdag i februar eller mars 1974, debuterte de på klubbhuset til Frogner IL i forbindelse med en avslutningsfest for fotballlaget som alle var med på. All Musikk var egenlagd, og ble fremført med stor iver. Musikken var en blanding av Black Sabbath, Grand Funk og the Beatles, som var favorittbandene på den tiden.
Selv om Moonshiners spillte så høyt de kunne, og raskt oppnådde lokal heltestatus, var savnet av en rytmeseksjon stort. Derfor ble Tom Løkka «headhuntet». Etter noen øvinger der diverse pappesker, og bøtter fungerte som henholdsvis tammer og skarp, forbarmet Sven’s far seg over den nye «trommisen», og kjøpte et Pearl nybegynnersett av Hans Ingier på Schlagerforlaget i Oslo. En ny epoke i bandets historie startet.
Tom bodde i et gammelt «kråkeslott» langt unna folk og med et stort stabbur, og en far som var maler. Et perfekt utgangspunkt for å skifte øvingslokaler. Stabburet ble innredet til kombinert øvingslokale, og festebule. Vi holdt her legendariske konserter som trakk folk helt i fra Sørumsand. Om det var festene, eller musikken som trakk, skal være usagt.
Av evenement som er verdt å nevne i bandets karrière er deltakelsen i Raumaprisen på Hemnes i Høland høsten 1974. Det var første gang vi spillte på stort og «orn’tlig» anlegg. Blandt dommerene var Stein Ove Berg. De andre bandene som stilte tilhørte klassen rutinerte danseband. Man kan vel trygt si at vi ikke slo an. 8 poeng og jumboplass. (På bildet ser man albuen til Stein Ove Berg helt nede til høyre).
Her er en Interiørstudie av det sagnomsuste øvingslokalet på Gran gård. Ørjan, helt til venstre i bildet, i lystig konversasjon med Per Løkka,(bror til Tom), og to kvinnelige fans, Tone Eriksen og Kristin Heed.
Det har vært Grammy-nominasjonsdag i USA i dag og som vanlig når det er amerikanske prisutdelinger så er det noen som alltid stikker av med et hav av nominasjoner eller priser. Årets nominasjonsliste er intet unntak, men det dreier seg selvsagt om artister som Kendrick Lamar og Taylor Swift og noen få utvalgte stjerner til, og det er kanskje ikke så veldig spennende for mange av våre lesere.
Det som er mye artigere, det er å grave seg nedover på listen og se hva som dukker opp av kjente navn fra «vår» side av musikken. På årets liste er det overraskende mye som dukker opp, og mye av det er vel fortjent. Sjekk ut listen under med nominasjonene vi mener er aller mest interessante sett med americana-brillene på. Så får vi se den 15.februar hvem som stikker av med musikkbransjens både mest elskede og forhatte pris.
(Som en aldri så liten kuriositet kan vi nevne at av norske innslag finner vi hele tre stk i kategorien Best Surround Sound Album. Ingar Heine Bergby & Norwegian Radio Orchestra, Amdahl: Astrognosia & Aesop, Tove Ramlo-Ystad & Cantus, Spes og Øyvind Gimse, Anita Brevik, Nidarosdomens Jentekor & Trondheimsolistene, Magnificat er alle tre nominert i kategorien. Alle tre albumene er produsert av Morten Lindgren. I kategorien Best Spoken Word Album er Jo Nesbø sin bok, Blood On Snow, nominert. Den blir lest og fortalt av legenden Patti Smith.)
Album Of The Year
Alabama Shakes, Sound and Color
Kendrick Lamar, To Pimp a Butterfly
Chris Stapleton, Traveller
Taylor Swift, 1989
The Weeknd, Beauty Behind the Madness
Her er det selvsagt Alabama Shakes og Chris Stapleton som er våre favoritter. Med tanke på hvordan Stapleton overrasket et helt USA på høstens CMA Awards, så ser vi faktisk ikke helt bort fra at det samme kan skje her, selv om Swift og Lamar nok er storfavoritter.
Best Rock Performance
Alabama Shakes, «Don’t Wanna Fight»
Florence + The Machine,»What Kind Of Man»
Foo Fighters, «Something From Nothing»
Elle King, «Ex’s & Oh’s»
Wolf Alice, «Moaning Lisa Smile»
Best Rock Song
Alabama Shakes, «Don’t Wanna Fight»
Elle King, «Ex’s & Oh’s»
James Bay, «Hold Back the River»
Highly Suspect, «Lydia»
Florence + the Machine, «What Kind of Man»
Best Alternative Music Album
Alabama Shakes, Sound & Color
Björk, Vulnicura
My Morning Jacket, The Waterfall
Tame Impala, Currents
Wilco, Star Wars
Alabama Shakes er nominert i både Best Rock Song og Best Rock Performance. Vi tviler vel litt på om bandet kan hevde seg i disse. Da er det nok mer åpent i kategorien Best Alternative Music Album. Sammen med My Morning Jacket og Wilco danner de en skremmende sterk alternativ trio.
Best Country Album
Sam Hunt, Montevallo
Little Big Town, Pain Killer
Ashley Monroe, The Blade
Kacey Musgraves, Pageant Material
Chris Stapleton, Traveller
I kategorien for Best Country Album er det faktisk mange sterke kandidater. Ashley Monroe, Kacey Musgraves og Chris Stapleton har alle levert så gode album i 2015 at det er vanskelig å peke ut en soleklar favoritt. Personlig liker jeg aller best Musgraves’ album, men det spørs om ikke Stapleton kanskje trekker det lengste strået her.
Best American Roots Performance
Béla Fleck & Abigail Washburn, «And Am I Born to Die»
Buddy Guy, «Born to Play Guitar»
The Milk Carton Kids, «City of Our Lady»
Punch Brothers, «Julep»
Mavis Staples, «See That My Grave Is Kept Clean»
Selv om legender som Mavis Staples ofte ender opp med prisen når de er nominert i et slikt lag, så er det langt fra umulig at Milk Carton Kids kan stikke av med prisen her.
Best American Roots Song
The Mavericks, «All Night Long»
Don Henley & Merle Haggard, «The Cost of Living»
Punch Brothers, «Julep»
Emmylou Harris & Rodney Crowell, «The Traveling Kind»
Jason Isbell, «24 Frames»
Emmylou og Rodney Crowell, eller Jason Isbell? Vi tror vel kanskje det er så enkelt i denne kategorien. Kanskje er Don Henley en aldri så liten outsider?
Best Bluegrass Album
Dale Ann Bradley, Pocket Full of Keys
Rob Ickes & Trey Hensley, Before the Sun Goes Down
Doyle Lawson & Quicksilver, In Session
Ralph Stanley & Friends, Man of Constant Sorrow
The Steeldrivers, The Muscle Shoals Recordings
Det skulle bare mangle at Chris Stapleton sitt gamle band, The Steeldrivers, også er nominert til en Grammy i år. Det er de fordi de har laget en veldig solid plate med The Muscle Shoals Recordings. Vi tror de vinner, selv om de står ovenfor noen seriøse konkurrenter.
Best Blues Album
Cedric Burnside Project, Descendants of Hill Country
Shemekia Copeland, Outskirts of Love
Buddy Guy, Born to Play Guitar
Bettye LaVette, Worthy
John Primer & Various Artists, Muddy Waters 100
Bettye LaVette? Jepp, vi setter det vi har i lommeboka på at Betty stikker av med Grammyen i blueskategorien.
Best Folk Album
Norman Blake, Wood, Wire & Words
Béla Fleck & Abigail Washburn, Béla Fleck and Abigail Washburn
Rhiannon Giddens, Tomorrow Is My Turn
Patty Griffin, Servant of Love
Glen Hansard, Didn’t He Ramble
Nesten helt umulig å tippe hvem som går av seieren i Folk Album kategorien. Norman Blake sitt album kan helt sikkert være en fortjent vinner. Det er også resten av laget.
Best Music Film
Foo Fighters, Sonic Highways
James Brown, Mr. Dynamite: The Rise of James Brown
Nina Simone, What Happened, Miss Simone
Roger Waters, The Wall
Amy Winehouse, Amy
Jeg har sett Sonic Highways og Amy. Dette lukter pris til Amy.
Best Country Duo/Group Performance
Brothers Osborne, «Stay a Little Longer»
Joey + Rory, «If I Needed You»
Charles Kelley, Dierks Bentley & Eric Paslay, «The Driver»
Joey+Rory får prisen. Les bloggen til Rory, This Life I Live, så får man et innblikk i en dramatisk og dypt tragisk livshistorie.
Best Country Song
Lee Ann Womack, «Chances Are»
Tim McGraw, «Diamond Rings And Old Barstools»
Little Big Town, «Girl Crush»
Brandy Clark, «Hold My Hand»
Chris Stapleton, «Traveller»
Normalt skulle man tro at prisen går til Stapleton her, men den gamle klassikeren «Chances Are» av Hayes Carll, fikk et helt nytt liv på Lee Ann Womacks strålende album av året.
Best Country Solo Performance
Cam, «Burning House»
Chris Stapleton, «Traveller»
Carrie Underwood, «Little Toy Guns»
Keith Urban, «John Cougar, John Deere, John 3:16»
Lee Ann Womack, «Chances Are»
Her gjelder samme forhold som i kategorien over.
Best Americana Album
Brandi Carlile, The Firewatcher’s Daughter
Emmylou Harris & Rodney Crowell, The Traveling Kind
Jason Isbell, Something More Than Free
The Mavericks, Mono
Punch Brothers, The Phosphorescent Blues
Isbell, Isbell, Isbell!
Best Boxed or Special Limited Edition Package
Of Monsters and Men, Beneath the Skin
Father John Misty, I Love You,
Various Artists, The Rise & Fall Of Paramount Records, Volume Two (1928-32)
The Rolling Stones, Sticky Fingers (Super Deluxe Edition)
Grateful Dead, 30 Trips Around the Sun
The Decemberists, What a Terrible World, What a Beautiful World (Deluxe Box Set)
En herlig kategori og et fantastisk lag med artister som er nominert. Helt umulig å si hvem som kan stikke av med seieren her.
